Styring av prosjektomfanget er en avgj\u00f8rende del av arbeidet med \u00e5 sikre at ethvert prosjekt forl\u00f8per problemfritt og vellykket. Det inneb\u00e6rer \u00e5 tydelig definere og kontrollere hva som er og ikke er inkludert i prosjektet, noe som bidrar til \u00e5 forhindre at prosjektomfanget sklir ut og holder teamet fokusert p\u00e5 m\u00e5lene. \u00c5 forst\u00e5 hvordan man mestrer denne prosessen kan ha stor innvirkning p\u00e5 et prosjekts suksess, og det finnes mange eksempler fra den virkelige verden som illustrerer effektive teknikker og strategier. Disse historiene viser ikke bare vellykkede resultater, men gir ogs\u00e5 praktisk innsikt som kan brukes p\u00e5 ulike prosjekter, uansett st\u00f8rrelse eller bransje. I denne artikkelen vil vi g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 disse suksesshistoriene om vellykket styring av prosjektomfanget, og vise hvordan tydelig definisjon og styring av prosjektomfanget f\u00f8rer til prosjektsuksesser.<\/p>\n\n\n\n
Definering av prosjektets omfang er grunnlaget for vellykket omfangsstyring. Det inneb\u00e6rer \u00e5 sette presise grenser og forventninger til hva prosjektet skal oppn\u00e5. Dette trinnet krever samarbeid mellom prosjektets interessenter for \u00e5 sikre at alle har en klar forst\u00e5else av prosjektets m\u00e5l. Et veldefinert omfang omfatter leveranser, tidslinjer og kostnader, som fungerer som et veikart for prosjektteamet. Ved \u00e5 fastsette disse parameterne p\u00e5 et tidlig tidspunkt kan man redusere risikoen for at prosjektet f\u00e5r et for stort omfang - det vil si at det oppst\u00e5r uplanlagte endringer eller tilf\u00f8yelser - betraktelig. En effektiv definisjon av omfanget inneb\u00e6rer ogs\u00e5 \u00e5 identifisere hva som ikke skal inkluderes i prosjektet, slik at man unng\u00e5r uklarheter. Her spiller detaljert dokumentasjon en avgj\u00f8rende rolle, slik at man har et referansepunkt som kan revideres gjennom hele prosjektets livssyklus. Alt i alt sikrer et klart definert omfang at alle teammedlemmene er samkj\u00f8rte, noe som er avgj\u00f8rende for \u00e5 opprettholde fokus og oppn\u00e5 de \u00f8nskede resultatene.<\/p>\n\n\n\n
\u00c5 etablere klare grenser for prosjektets omfang er avgj\u00f8rende for \u00e5 sikre at prosjektet holder seg p\u00e5 rett spor. Disse grensene definerer hva som er inkludert i prosjektet, og hva som ikke er det, og styrer teamet og interessentene mot de avtalte m\u00e5lene. Uten slike avgrensninger er prosjekter utsatt for \"scope creep\", der nye oppgaver eller funksjoner legges til uten at det er gjort en skikkelig evaluering. Dette f\u00f8rer ofte til ressursbelastning og forlengelse av tidslinjen, noe som setter prosjektets suksess i fare. Tydelige grenser og validering av omfanget bidrar ogs\u00e5 til bedre kommunikasjon mellom teammedlemmer og interessenter, ettersom alle vet hva de kan forvente av prosjektet. De fungerer som en kontrakt som bidrar til \u00e5 styre forventningene og redusere konflikter. I tillegg bidrar forh\u00e5ndsdefinerte grenser til effektiv ressursallokering, noe som sikrer at tid og penger brukes fornuftig. Ved \u00e5 respektere disse grensene kan prosjektlederne opprettholde kontrollen over prosjektets retning og sikre at det n\u00e5r sine m\u00e5l i tide og innenfor budsjettet.<\/p>\n\n\n\n
Styring av prosjektomfanget kan by p\u00e5 mange utfordringer og fallgruver som truer prosjektets suksess. Et av de vanligste problemene er \"scope creep\", der uplanlagte oppgaver eller funksjoner legges til trinnvis. Dette skyldes ofte en d\u00e5rlig innledende definisjon av prosjektets omfang eller mangelfull kommunikasjon med interessentene. En annen utfordring er manglende involvering av interessentene, noe som kan f\u00f8re til uoverensstemmende m\u00e5l og uoppfylte forventninger hos interessentene. Utilstrekkelig dokumentasjon kan ogs\u00e5 skape problemer, ettersom det gir rom for tvetydighet, noe som gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 spore fremdriften eller holde partene ansvarlige. I tillegg kan urealistiske tidsfrister eller budsjetter f\u00f8re til at prosjekter mislykkes fra f\u00f8rste stund, fordi de skaper press for \u00e5 ta snarveier eller g\u00e5 p\u00e5 kompromiss med kvaliteten. For \u00e5 overvinne disse utfordringene er det viktig \u00e5 etablere en robust plan for styring av prosjektets omfang, som omfatter omfattende dokumentasjon, regelmessig kommunikasjon med interessentene og en tydelig prosess for endringsh\u00e5ndtering. Ved \u00e5 v\u00e6re proaktiv n\u00e5r det gjelder \u00e5 identifisere potensielle fallgruver, kan man opprettholde kontrollen og sikre at prosjektm\u00e5lene n\u00e5s.<\/p>\n\n\n\n
I byggebransjen, der prosjektene er komplekse og involverer mange interessenter, er effektiv styring av omfanget avgj\u00f8rende. En bemerkelsesverdig suksesshistorie er ombyggingen av en historisk bygning til moderne kontorlokaler. Prosjektteamet sto overfor utfordringen med \u00e5 balansere bevaring av historiske elementer med moderne funksjonalitet. For \u00e5 klare dette utarbeidet de et detaljert omfangsdokument som beskrev alle bevaringskrav og moderniseringsm\u00e5l. Regelmessige m\u00f8ter med b\u00e5de bevaringsforeningen og de fremtidige leietakerne s\u00f8rget for at alle parter var samkj\u00f8rte. N\u00e5r uventede strukturelle problemer ble oppdaget, fulgte teamet endringsh\u00e5ndteringsprosessen og revurderte prioriteringene uten \u00e5 avvike fra hovedm\u00e5lene. Denne disiplinerte tiln\u00e6rmingen gjorde det mulig for dem \u00e5 fullf\u00f8re prosjektet i tide og innenfor budsjettet, samtidig som alle interessenters krav ble oppfylt. Den klare definisjonen og styringen av byggeprosjektets omfang bevarte ikke bare bygningens historiske betydning, men ga ogs\u00e5 et funksjonelt og tiltalende arbeidsomr\u00e5de, som er et eksempel p\u00e5 vellykket styring av prosjektets omfang i byggebransjen.<\/p>\n\n\n\n
I den hektiske IT-verdenen kan presis styring av prosjektets omfang v\u00e6re avgj\u00f8rende for om et prosjekt lykkes eller ikke. Et godt eksempel p\u00e5 effektiv styring av prosjektets omfang er utviklingen av et CRM-system (Customer Relationship Management) for en stor detaljhandelskjede. Prosjektteamet begynte med \u00e5 gjennomf\u00f8re grundige intervjuer med interessentene for \u00e5 finne ut hvilke funksjoner som var n\u00f8dvendige. Med et veldefinert omfang, fokus p\u00e5 kritiske funksjoner og trinnvis implementering, unngikk de fallgruvene ved \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 gj\u00f8re for mye p\u00e5 \u00e9n gang. Prosjektlederen etablerte en streng endringskontrollprosess som s\u00f8rget for at alle foresp\u00f8rsler om endringer ble n\u00f8ye vurdert opp mot prosjektets m\u00e5l og tidslinje. Denne tiln\u00e6rmingen gjorde det mulig for teamet \u00e5 levere kjernesystemet i henhold til tidsplanen, med tilleggsfunksjoner som ble rullet ut i p\u00e5f\u00f8lgende faser. Ved \u00e5 opprettholde et disiplinert fokus p\u00e5 prosjektets omfangsplan klarte prosjektet ikke bare \u00e5 overholde tidsfristene, men ogs\u00e5 \u00e5 overg\u00e5 referanseverdiene for brukertilfredshet, noe som viser hvor viktig det er med en tydelig styring av prosjektets omfang for \u00e5 oppn\u00e5 suksess med IT-prosjekter.<\/p>\n\n\n\n
Ideelle organisasjoner opererer ofte med begrensede ressurser, noe som gj\u00f8r effektiv styring av prosjektomfanget helt avgj\u00f8rende. Et nylig eksempel p\u00e5 vellykket prosjektstyring kommer fra en veldedig organisasjon som hadde som m\u00e5l \u00e5 lansere et landsdekkende lese- og skriveprogram. Prosjektets prim\u00e6re m\u00e5l var \u00e5 forbedre leseferdighetene i underpriviligerte lokalsamfunn. For \u00e5 oppn\u00e5 dette fokuserte teamet p\u00e5 \u00e5 definere et klart omfang som inkluderte spesifikke demografiske m\u00e5lgrupper, geografiske omr\u00e5der og m\u00e5lbare resultater. De samarbeidet med ledere og l\u00e6rere i lokalsamfunnene tidlig i planleggingsfasen for \u00e5 sikre at programmet oppfylte reelle behov. Ved \u00e5 sette strenge grenser for hva som var gjennomf\u00f8rbart innenfor budsjettet og tidsrammen, unngikk de at omfanget ble for stort, og s\u00f8rget for at ressursene ble brukt effektivt. Regelmessige fremdriftsvurderinger gjorde det mulig \u00e5 justere programmet innenfor de definerte rammene, slik at det holdt seg p\u00e5 sporet. Resultatet var at programmet ble vellykket, n\u00e5dde ut til m\u00e5lgruppen og oppn\u00e5dde betydelige forbedringer i lese- og skriveferdighetene. Denne casen viser hvor viktig det er \u00e5 ha en tydelig styring av omfanget for \u00e5 maksimere effekten med begrensede ressurser.<\/p>\n\n\n\n
\u00c5 sette klare m\u00e5l er en grunnleggende strategi for effektiv styring av omfang og prosjektkrav. M\u00e5lene fungerer som en rettesnor for prosjektteamet og sikrer at alle er enige om de \u00f8nskede resultatene. For \u00e5 sette klare m\u00e5l er det avgj\u00f8rende \u00e5 involvere alle de viktigste interessentene i planleggingsprosessen, slik at man kan innhente ulike innsikter og sikre oppslutning. M\u00e5lene b\u00f8r v\u00e6re SMART - spesifikke, m\u00e5lbare, oppn\u00e5elige, relevante og tidsavgrensede. Dette rammeverket bidrar til \u00e5 skape veldefinerte m\u00e5l som er realistiske og sporbare. Klare m\u00e5l gir dessuten en referanse som fremdriften kan m\u00e5les opp mot, noe som gj\u00f8r det mulig \u00e5 gripe inn i tide hvis prosjektet kommer ut av kurs. De bidrar ogs\u00e5 til \u00e5 prioritere oppgaver og ressursallokering, og sikrer at innsatsen fokuseres p\u00e5 aktiviteter som bidrar direkte til prosjektets suksess. Ved \u00e5 fastsette og f\u00f8lge klare m\u00e5l kan prosjektteamene minimere misforst\u00e5elser og h\u00e5ndtere forventninger p\u00e5 en effektiv m\u00e5te, noe som til syvende og sist f\u00f8rer til en vellykket prosjektleveranse.<\/p>\n\n\n\n
For \u00e5 lykkes med scope management er det avgj\u00f8rende \u00e5 engasjere interessentene p\u00e5 en effektiv m\u00e5te. Ved \u00e5 bygge sterke relasjoner med interessentene sikrer man at deres behov og forventninger blir forst\u00e5tt og tilpasset prosjektm\u00e5lene. En effektiv teknikk er \u00e5 gjennomf\u00f8re regelmessige m\u00f8ter og workshoper, som gir en plattform for \u00e5pen kommunikasjon og tilbakemeldinger. Dette skaper en f\u00f8lelse av eierskap og samarbeid, og oppmuntrer interessentene til \u00e5 dele sin innsikt og sine bekymringer. En annen teknikk er \u00e5 bruke sp\u00f8rreunders\u00f8kelser og sp\u00f8rreskjemaer for \u00e5 innhente innspill fra et bredere publikum, s\u00e6rlig n\u00e5r man har \u00e5 gj\u00f8re med store eller geografisk spredte grupper. Visuelle hjelpemidler, som tidslinjer og diagrammer over leveranser, kan ogs\u00e5 hjelpe interessentene med \u00e5 forst\u00e5 kompleks informasjon raskt. I tillegg kan det \u00e5 utnevne en kontaktperson for interessentene legge til rette for kontinuerlig dialog og sikre at eventuelle problemer blir tatt opp raskt. Ved \u00e5 ta i bruk slike teknikker kan prosjektledere skape tillit og \u00e5penhet, minimere risikoen for misforst\u00e5elser og sikre at alle parter fortsetter \u00e5 engasjere seg for at prosjektet skal lykkes.<\/p>\n\n\n\n
\u00c5 innlemme risikostyring i styringen av prosjektets omfang er avgj\u00f8rende for \u00e5 sikre at prosjektet blir vellykket. En effektiv tiln\u00e6rming begynner med \u00e5 identifisere potensielle risikoer tidlig i planleggingsfasen av prosjektet. Dette inneb\u00e6rer id\u00e9dugnader med prosjektteamet og interessentene for \u00e5 forutse eventuelle hindringer som kan p\u00e5virke prosjektets omfang. N\u00e5r risikoene er identifisert, b\u00f8r de analyseres for \u00e5 forst\u00e5 den potensielle effekten og sannsynligheten for at de vil inntreffe, og prioriteres deretter. Neste trinn er \u00e5 utvikle risikoreduserende strategier, for eksempel beredskapsplaner eller alternative tiltak dersom risikoen skulle materialisere seg. Regelmessige risikovurderinger gjennom hele prosjektet er ogs\u00e5 avgj\u00f8rende, slik at teamene kan justere omfanget etter behov for \u00e5 h\u00e5ndtere nye eller skiftende risikoer. Kommunikasjon spiller en n\u00f8kkelrolle i denne prosessen, og s\u00f8rger for at alle interessenter er informert om potensielle risikoer og tiltakene som er iverksatt for \u00e5 h\u00e5ndtere dem. Ved \u00e5 h\u00e5ndtere risikoer proaktivt kan prosjektlederne opprettholde kontrollen over prosjektets omfang, redusere usikkerheten og \u00f8ke sannsynligheten for at prosjektet blir fullf\u00f8rt.<\/p>\n\n\n\n
Programvare for prosjektstyring er et uvurderlig verkt\u00f8y for effektiv styring av prosjektets omfang, og effektiviserer ulike aspekter ved prosjektplanlegging og -gjennomf\u00f8ring. Disse plattformene tilbyr funksjoner som gir bedre oversikt og kontroll over prosjektets omfang, for eksempel sporing av oppgaver, fastsettelse av milep\u00e6ler og fremdriftsoverv\u00e5king i sanntid. Ved \u00e5 bruke programvare som Microsoft Project, Asana eller Trello kan teamene skissere prosjektm\u00e5l og leveranser p\u00e5 en tydelig m\u00e5te og allokere ressurser p\u00e5 en effektiv m\u00e5te. Disse verkt\u00f8yene forenkler ogs\u00e5 kommunikasjonen ved \u00e5 tilby en sentralisert plattform der teammedlemmer og interessenter kan samarbeide, dele oppdateringer og ta opp problemer raskt. Mange prosjektstyringsl\u00f8sninger kan integreres med andre forretningsverkt\u00f8y, noe som forbedrer den generelle arbeidsflyten og datakonsistensen. I tillegg har disse plattformene ofte rapporteringsfunksjoner som gj\u00f8r det mulig for prosjektledere \u00e5 f\u00e5 innsikt i prosjektets ytelse, noe som bidrar til tidlig identifisering av potensielle avvik. Ved \u00e5 ta i bruk programvare for prosjektstyring kan organisasjoner forbedre koordineringen, opprettholde samsvar med prosjektm\u00e5lene og redusere risikoen for omfangs-relaterte utfordringer betydelig.<\/p>\n\n\n\n
En Work Breakdown Structure (WBS) er et grunnleggende verkt\u00f8y i prosjektledelse som hjelper til med \u00e5 definere og organisere prosjektets omfang. Den bryter ned et prosjekt i mindre, h\u00e5ndterbare komponenter, noe som gj\u00f8r det enklere \u00e5 tildele oppgaver og allokere ressurser. Ved \u00e5 lage en WBS kan prosjektledere visuelt representere prosjektets leveranser og delleveranser, og p\u00e5 den m\u00e5ten sikre at alle aspekter av prosjektet blir tatt hensyn til. Denne klarheten hjelper teamene med \u00e5 forst\u00e5 sine spesifikke roller og ansvarsomr\u00e5der, noe som reduserer forvirring og overlapping. I tillegg hjelper en WBS med \u00e5 identifisere potensielle risikoer og avhengigheter tidlig i prosjektets livssyklus. Den gir et rammeverk for mer n\u00f8yaktig estimering av kostnader og tidslinjer, noe som gj\u00f8r prosjektresultatene mer forutsigbare. Ved \u00e5 bruke en WBS kan teamene holde fokus p\u00e5 prosjektets m\u00e5l, noe som sikrer at all innsats rettes mot \u00e5 oppn\u00e5 de \u00f8nskede resultatene. Denne strukturerte tiln\u00e6rmingen bidrar til en mer effektiv styring av prosjektets omfang gjennom hele prosjektets livssyklus.<\/p>\n\n\n\n
Overv\u00e5king og rapportering av fremdriften er avgj\u00f8rende for \u00e5 opprettholde kontrollen over prosjektets omfang. Regelmessig overv\u00e5king sikrer at prosjektet holder seg i tr\u00e5d med m\u00e5lene, og gj\u00f8r det mulig \u00e5 identifisere og l\u00f8se eventuelle avvik fra prosjektcharteret i tide. Prosjektledere kan bruke ulike verkt\u00f8y og teknikker, for eksempel Gantt-diagrammer og dashbord, for \u00e5 visualisere fremdriften og f\u00f8lge med p\u00e5 viktige resultatindikatorer. Disse verkt\u00f8yene gir data i sanntid, noe som gj\u00f8r det enklere \u00e5 vurdere status for leveranser og milep\u00e6ler. Regelmessig rapportering, b\u00e5de til prosjektteamet og interessentene, bidrar til \u00e5penhet og ansvarlighet. Det inneb\u00e6rer \u00e5 oppsummere den n\u00e5v\u00e6rende prosjektstatusen, fremheve eventuelle problemer og gjennomg\u00e5 kommende oppgaver. Effektiv rapportering inneb\u00e6rer ogs\u00e5 \u00e5 analysere avvik fra prosjektplanen og foresl\u00e5 korrigerende tiltak om n\u00f8dvendig. Ved \u00e5 konsekvent overv\u00e5ke og rapportere fremdriften kan prosjektlederne s\u00f8rge for at prosjektet holder seg innenfor rammene, noe som minimerer risikoen for at prosjektet f\u00e5r et for stort omfang og \u00f8ker sannsynligheten for at det fullf\u00f8res p\u00e5 en vellykket m\u00e5te. Denne disiplinerte tiln\u00e6rmingen bidrar til \u00e5 opprettholde interessentenes tillit og gj\u00f8r det enklere \u00e5 ta informerte beslutninger.<\/p>\n\n\n\n
\u00c5 unng\u00e5 at prosjektet kryper for langt, er avgj\u00f8rende for \u00e5 sikre at det holder seg innenfor tids- og budsjettrammene. En effektiv strategi er \u00e5 etablere en robust endringskontrollprosess. Dette inneb\u00e6rer \u00e5 definere klare prosedyrer for evaluering og godkjenning av endringer i prosjektets omfangsbeskrivelse. Ved \u00e5 kreve formell dokumentasjon og godkjenning fra interessentene for alle endringer kan teamene forhindre uautoriserte tilf\u00f8yelser som kan f\u00e5 prosjektet til \u00e5 spore av. Regelmessig kommunikasjon med interessentene er ogs\u00e5 avgj\u00f8rende, ettersom det bidrar til \u00e5 styre forventningene og holde alle informert om prosjektets begrensninger og m\u00e5l. En annen god praksis er \u00e5 revidere prosjektomfanget med jevne mellomrom gjennom hele prosjektets livssyklus, for \u00e5 sikre at alle teammedlemmene holder fokus p\u00e5 de avtalte m\u00e5lene. I tillegg kan riktig ressursallokering og realistiske tidslinjer redusere fristelsen til \u00e5 legge til oppgaver eller funksjoner p\u00e5 impuls. Ved \u00e5 ta i bruk disse fremgangsm\u00e5tene kan prosjektledere opprettholde kontrollen over prosjektets omfang, redusere risikoen for at omfanget blir for stort og sikre vellykkede prosjektresultater.<\/p>\n\n\n\n
Kontinuerlig forbedring av prosesser er en viktig praksis for \u00e5 forbedre prosjektstyringen over tid. Denne tiln\u00e6rmingen inneb\u00e6rer at man regelmessig evaluerer og forbedrer prosjektledelsespraksisen for \u00e5 identifisere omr\u00e5der som kan forbedres. Ved \u00e5 fremme en kultur for kontinuerlig l\u00e6ring kan teamene tilpasse seg skiftende omgivelser og forbedre effektiviteten. En metode for \u00e5 oppn\u00e5 kontinuerlig forbedring er \u00e5 gjennomf\u00f8re gjennomganger etter prosjektet, der man analyserer suksesser og utfordringer for \u00e5 trekke ut verdifull l\u00e6rdom. Denne innsikten kan s\u00e5 brukes i fremtidige prosjekter, slik at man kan forbedre strategiene for omfangsh\u00e5ndtering og forhindre at tidligere feil gjentas. Ved \u00e5 oppmuntre til tilbakemeldinger fra teamet gjennom hele livssyklusen til et vellykket prosjekt kan man dessuten avdekke forbedringer i sanntid, noe som gir mulighet for umiddelbare justeringer. Et annet viktig aspekt er \u00e5 holde seg oppdatert p\u00e5 nye metoder og verkt\u00f8y innen prosjektledelse, som kan bidra til innovative m\u00e5ter \u00e5 styre prosjektomfanget effektivt p\u00e5. Ved \u00e5 forplikte seg til kontinuerlig forbedring kan organisasjoner utvikle prosessene sine slik at de blir bedre i stand til \u00e5 styre prosjektomfanget, noe som til syvende og sist f\u00f8rer til mer konsistente og vellykkede prosjektresultater.<\/p>\n\n\n\n
\u00c5 bygge opp et kunnskapsrikt team er avgj\u00f8rende for effektiv styring av prosjektets omfang. Et velinformert team er bedre rustet til \u00e5 forst\u00e5 prosjektets m\u00e5l og hvor viktig det er \u00e5 holde seg til det definerte prosjektomfanget. For \u00e5 utvikle et slikt team b\u00f8r organisasjoner investere i oppl\u00e6rings- og utviklingsprogrammer som forbedrer prosjektledelsesferdighetene og kunnskapen om beste praksis. Ved \u00e5 oppmuntre teammedlemmene til \u00e5 ta relevante sertifiseringer, for eksempel PRINCE2 eller PMP, kan man ogs\u00e5 styrke deres forst\u00e5else av strukturerte prosjektmetoder. Regelmessige workshops og seminarer kan holde teamet oppdatert p\u00e5 de nyeste trendene og verkt\u00f8yene innen scope management. Et milj\u00f8 der teammedlemmene kan dele erfaringer og innsikt, fremmer dessuten kollektiv l\u00e6ring og probleml\u00f8sning. Ved \u00e5 bygge opp et team som er godt kjent med prinsippene for omfangsh\u00e5ndtering, kan organisasjonen sikre at alle medlemmene bidrar effektivt til \u00e5 opprettholde prosjektfokus, redusere risikoen for at prosjektet ikke n\u00e5r sitt m\u00e5l, og oppn\u00e5 vellykkede prosjektresultater. Denne kollektive ekspertisen blir en strategisk ressurs i effektiv prosjektstyring.<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Styring av prosjektomfanget er en avgj\u00f8rende del av arbeidet med \u00e5 sikre at ethvert prosjekt forl\u00f8per problemfritt og vellykket. Det inneb\u00e6rer \u00e5 tydelig definere og kontrollere hva som er og ikke er inkludert i prosjektet, noe som bidrar til \u00e5 forhindre at omfanget...","protected":false},"author":27,"featured_media":8626,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[87],"tags":[],"class_list":["post-13549","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-resources"],"yoast_head":"\n