N\u00e5r det gjelder prosjektledelse, er det \u00e5 forst\u00e5 den kritiske veien det samme som \u00e5 ha et p\u00e5litelig veikart som veileder deg mot en vellykket prosjektgjennomf\u00f8ring. Det er et konsept som er sv\u00e6rt viktig, men som ofte kan virke uoversiktlig for dem som ikke er kjent med det. Enkelt sagt er den kritiske veien den sekvensen av avgj\u00f8rende trinn som dikterer minimumstiden som trengs for \u00e5 fullf\u00f8re et prosjekt. Ved \u00e5 identifisere diagrammet over den kritiske veien kan prosjektledere fokusere p\u00e5 de oppgavene som har direkte innvirkning p\u00e5 prosjektets tidslinje, og dermed sikre effektivitet og produktivitet. I denne veiledningen g\u00e5r vi gjennom metoden for kritisk vei p\u00e5 en klar og tydelig m\u00e5te, avmystifiserer prinsippene og gir deg praktisk innsikt i hvordan du kan lykkes med prosjektledelse.<\/p>\n\n\n\n
Critical Path Method (CPM) oppsto p\u00e5 midten av 1900-tallet som et samarbeid mellom DuPont og Remington Rand. Opprinnelig ble den utviklet for \u00e5 effektivisere komplekse prosjektplanleggings- og ledelsesoppgaver, s\u00e6rlig i industrien. Ved \u00e5 ta i bruk CPM \u00f8nsket disse selskapene \u00e5 forbedre effektiviteten og redusere kostnadene i forbindelse med store prosjekter. Metoden introduserte en systematisk tiln\u00e6rming til prosjektstyring, med fokus p\u00e5 \u00e5 identifisere rekkef\u00f8lgen av avhengige oppgaver som var avgj\u00f8rende for \u00e5 fullf\u00f8re prosjektet. CPMs evne til \u00e5 fremheve kritiske oppgaver og forutsi potensielle forsinkelser gjorde den til et uvurderlig verkt\u00f8y for andre bransjer enn den opprinnelige. Over tid har metoden utviklet seg, blitt integrert med moderne programvare for prosjektstyring og tilpasset seg ulike bransjer. Prinsippene som ble etablert da metoden ble innf\u00f8rt, ligger fortsatt til grunn for effektiv prosjektstyring og danner et fundament for planlegging og planlegging p\u00e5 tvers av ulike sektorer.<\/p>\n\n\n\n
Den kritiske banen er sv\u00e6rt viktig i prosjektledelse, ettersom den fungerer som ryggraden i effektiv planlegging og gjennomf\u00f8ring. Ved \u00e5 identifisere rekkef\u00f8lgen av viktige oppgaver som bestemmer prosjektets varighet, kan ledere allokere ressurser effektivt og overv\u00e5ke fremdriften n\u00f8yaktig. Denne klarheten gj\u00f8r det mulig \u00e5 identifisere og redusere potensielle forsinkelser p\u00e5 en proaktiv m\u00e5te. N\u00e5r lederne kjenner den kritiske banen, kan de dessuten ta velbegrunnede beslutninger om prioritering av oppgaver, og s\u00f8rge for at oppmerksomheten rettes mot aktiviteter som har direkte innvirkning p\u00e5 prosjektets tidslinje. Det legger ogs\u00e5 til rette for bedre kommunikasjon mellom teammedlemmene, ettersom alle har en klar oversikt over hele prosjektets prioriteringer. I tillegg gir metoden for kritisk vei et rammeverk for \u00e5 evaluere effekten av endringer eller forstyrrelser, slik at man kan gj\u00f8re justeringer som minimerer prosjektforsinkelser. I bunn og grunn er den kritiske banen et grunnleggende verkt\u00f8y som st\u00f8tter strategisk planlegging, ressursstyring og rettidig prosjektlevering, noe som gj\u00f8r den uunnv\u00e6rlig for vellykket prosjektledelse.<\/p>\n\n\n\n
Til tross for at metoden med kritisk vei er enkel, er den ofte omgitt av misforst\u00e5elser i prosjektledelsen. En utbredt misforst\u00e5else er troen p\u00e5 at den kritiske banen er fast og uforanderlig. I virkeligheten kan den kritiske banen endre seg etter hvert som oppgaver fullf\u00f8res eller forsinkes, noe som krever kontinuerlig overv\u00e5king og justering. En annen misforst\u00e5else er at alle oppgaver p\u00e5 den kritiske banen i seg selv er viktigere enn andre. Selv om oppgavene p\u00e5 denne siden av den kritiske banen p\u00e5virker prosjektets tidslinje, kan ogs\u00e5 ikke-kritiske oppgaver ha stor betydning, spesielt hvis de p\u00e5virker kvaliteten eller interessentenes tilfredshet. I tillegg antar noen at det \u00e5 forkorte den kritiske banen er den eneste l\u00f8sningen for \u00e5 f\u00e5 fart p\u00e5 et prosjekt. Denne tiln\u00e6rmingen krever imidlertid ofte \u00f8kte ressurser eller kostnader, noe som kanskje ikke er gjennomf\u00f8rbart. Det er viktig \u00e5 forst\u00e5 disse vanlige misoppfatningene for \u00e5 kunne utnytte metoden med kritisk vei effektivt, og for \u00e5 sikre at prosjektlederne opprettholder et balansert perspektiv n\u00e5r de planlegger og gjennomf\u00f8rer prosjektene sine.<\/p>\n\n\n\n
For \u00e5 identifisere den kritiske banen m\u00e5 man forst\u00e5 de viktigste komponentene og milep\u00e6lene. Disse elementene danner grunnlaget for effektiv prosjektplanlegging og tidsstyring. De viktigste komponentene er oppgaver, avhengigheter, varighet og milep\u00e6ler. Oppgaver er individuelle arbeidselementer som m\u00e5 fullf\u00f8res, mens avhengigheter beskriver forholdet mellom disse oppgavene. Varigheten angir den estimerte tiden for hver oppgave. Til sammen bestemmer disse faktorene den overordnede tidslinjen for prosjektaktivitetene. Milep\u00e6ler er viktige punkter eller hendelser i prosjektet som indikerer fremdrift eller fullf\u00f8ring av viktige faser. De fungerer som kontrollpunkter og bidrar til \u00e5 spore prosjektets fremdrift. Det er viktig \u00e5 forst\u00e5 disse komponentene for \u00e5 kunne kartlegge den kritiske veien, ettersom de illustrerer rekkef\u00f8lgen og tidspunktet for oppgaver som p\u00e5virker prosjektets sluttdato. Ved \u00e5 identifisere og h\u00e5ndtere disse elementene p\u00e5 en n\u00f8yaktig m\u00e5te kan prosjektledere sikre at prosjektet g\u00e5r som planlagt og at kritiske tidsfrister overholdes.<\/p>\n\n\n\n
For \u00e5 analysere og identifisere den kritiske veien p\u00e5 en effektiv m\u00e5te, bruker prosjektledere en rekke ulike verkt\u00f8y og teknikker. En av de mest grunnleggende teknikkene er Gantt-diagrammet, som gir en visuell fremstilling av prosjektplanen og gj\u00f8r det mulig for lederne \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 fremdrift og avhengigheter. Nettverksdiagrammer, som PERT-diagrammer (Program Evaluation and Review Technique), gir en mer detaljert oversikt ved \u00e5 illustrere arbeidsfordelingsstruktur, oppgavesekvenser og relasjoner. Avanserte programvarel\u00f8sninger for prosjektstyring, som Microsoft Project eller Primavera, har sofistikerte funksjoner som automatiserer beregninger av kritiske baner og oppdaterer tidsplanene dynamisk etter hvert som oppgavene utvikler seg eller endres. Disse verkt\u00f8yene gj\u00f8r det mulig for ledere \u00e5 simulere \"hva-hvis\"-scenarioer og vurdere effekten av potensielle endringer p\u00e5 prosjektets tidslinje. I tillegg kan teknikker som for- og etterskuddsberegninger bidra til \u00e5 fastsette tidlige og sene start- og sluttider for oppgaver, slik at man f\u00e5r innsikt i flyten og kan identifisere hvilke oppgaver som er kritiske. Ved \u00e5 ta i bruk disse verkt\u00f8yene og teknikkene kan prosjektledere opprettholde kontrollen over prosjektets tidsplan og sikre levering til rett tid.<\/p>\n\n\n\n
\u00c5 identifisere den kritiske banen kan by p\u00e5 flere utfordringer i prosjektledelse. En av hovedutfordringene er \u00e5 estimere varigheten p\u00e5 oppgavene n\u00f8yaktig. Over- eller underestimering kan forrykke hele prosjektets tidslinje, noe som kan f\u00f8re til feilidentifisering av den kritiske banen. I tillegg kan komplekse prosjekter med mange oppgaver som er gjensidig avhengige av hverandre, gj\u00f8re det vanskelig \u00e5 kartlegge rekkef\u00f8lgen p\u00e5 kritiske aktiviteter og relasjoner, noe som \u00f8ker risikoen for overstyring. Uforutsette endringer, som svingninger i ressurstilgang eller uventede forsinkelser, kan ogs\u00e5 endre den kritiske banen, noe som krever konstant \u00e5rv\u00e5kenhet og justeringer. I tillegg kan prosjekter som involverer flere interessenter, oppleve motstridende prioriteringer, noe som gj\u00f8r det vanskeligere \u00e5 identifisere hvilke oppgaver som er avgj\u00f8rende for \u00e5 fullf\u00f8re prosjektet. For \u00e5 l\u00f8se disse problemene er det viktig \u00e5 sikre effektiv kommunikasjon og samarbeid mellom teammedlemmene. Til slutt kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 foreta n\u00f8yaktige analyser hvis man er avhengig av utdaterte verkt\u00f8y eller metoder, noe som understreker behovet for moderne, dynamiske prosjektstyringsl\u00f8sninger. For \u00e5 overvinne disse utfordringene kreves det en kombinasjon av presis planlegging, fleksibilitet og bruk av avanserte verkt\u00f8y for \u00e5 opprettholde en n\u00f8yaktig og effektiv prosess for identifisering av kritiske baner.<\/p>\n\n\n\n
Effektiv styring av den kritiske veien er avgj\u00f8rende for vellykket prosjektgjennomf\u00f8ring. En viktig strategi er kontinuerlig overv\u00e5king av alle oppgavene og prosjektets fremdrift. Dette inneb\u00e6rer regelmessig oppdatering av prosjektplanen for \u00e5 gjenspeile fullf\u00f8rte oppgaver og eventuelle endringer, slik at den kritiske banen forblir n\u00f8yaktig. I tillegg kan det \u00e5 bruke buffertid v\u00e6re en buffer for uventede forsinkelser, slik at det er mulig \u00e5 gj\u00f8re justeringer uten at det p\u00e5virker den overordnede tidslinjen. Prioritering av ressurser til oppgaver p\u00e5 den kritiske banen sikrer at disse viktige aktivitetene f\u00e5r n\u00f8dvendig oppmerksomhet og st\u00f8tte. Kommunikasjon er ogs\u00e5 avgj\u00f8rende; ved \u00e5 opprettholde \u00e5pne kommunikasjonslinjer mellom teammedlemmene kan man ta opp problemer raskt og legge til rette for probleml\u00f8sning i fellesskap. Avanserte prosjektstyringsverkt\u00f8y kan automatisere disse prosessene og gi innsikt og varsler i sanntid om potensielle forsinkelser eller konflikter. Regelmessige gjennomganger og analyser gj\u00f8r det mulig for prosjektlederne \u00e5 revurdere og optimalisere den kritiske veien etter behov, noe som fremmer en proaktiv tiln\u00e6rming til prosjektledelse som \u00f8ker sannsynligheten for at prosjektet blir levert til rett tid og med suksess.<\/p>\n\n\n\n
Prosjektledere spiller en viktig rolle i styringen av den kritiske veien, og s\u00f8rger for at prosjekter fullf\u00f8res i tide og innenfor rammene. Deres prim\u00e6re ansvar er \u00e5 overv\u00e5ke og koordinere alle aspekter av prosjektet, med s\u00e6rlig fokus p\u00e5 oppgaver innenfor den kritiske banen. Dette inneb\u00e6rer konstant overv\u00e5king og oppdatering av prosjektplanen for \u00e5 gjenspeile fremdrift og endringer i sanntid. Prosjektlederen m\u00e5 ogs\u00e5 s\u00f8rge for optimal ressursallokering, og styre innsatsen dit den trengs mest for \u00e5 unng\u00e5 flaskehalser. Effektiv kommunikasjon er et annet viktig aspekt ved prosjektledelsesteknikken, ettersom det inneb\u00e6rer \u00e5 koordinere med teammedlemmer og interessenter for \u00e5 l\u00f8se problemer raskt og opprettholde samsvar med prosjektets m\u00e5l. I tillegg har prosjektledere i oppgave \u00e5 h\u00e5ndtere risiko, identifisere potensielle trusler mot den kritiske veien og utvikle beredskapsplaner for \u00e5 redusere disse risikoene. Ved \u00e5 bevare oversikten og bruke strategiske grep legger prosjektlederne til rette for en smidig prosjektflyt, noe som til syvende og sist f\u00f8rer til vellykkede prosjektresultater.<\/p>\n\n\n\n
\u00c5 ta tak i forsinkelser og problemer p\u00e5 den kritiske veien er avgj\u00f8rende for \u00e5 opprettholde prosjektets tidslinje og suksess. For det f\u00f8rste er det avgj\u00f8rende \u00e5 identifisere forsinkelser i tide. Prosjektledere b\u00f8r bruke automatiserte verkt\u00f8y og regelmessige kontroller for \u00e5 oppdage potensielle forsinkelser tidlig. N\u00e5r de f\u00f8rst er identifisert, er det n\u00f8dvendig \u00e5 reagere raskt. Det kan inneb\u00e6re \u00e5 omfordele ressurser, justere rekkef\u00f8lgen p\u00e5 oppgaver eller iverksette beredskapsplaner som er utviklet i prosjektets planleggingsfase. Effektiv kommunikasjon er avgj\u00f8rende i denne prosessen, ettersom det sikrer at alle teammedlemmer og interessenter er klar over problemene og kan bidra til \u00e5 l\u00f8se dem. Fleksibilitet og tilpasningsevne er ogs\u00e5 viktig, ettersom det gj\u00f8r det mulig for prosjektlederne \u00e5 h\u00e5ndtere uventede utfordringer uten at hele prosjektet sporer av. I tillegg kan man l\u00e6re av tidligere forsinkelser ved \u00e5 analysere \u00e5rsakene til dem, slik at man kan forhindre at de oppst\u00e5r i fremtiden, og dermed forbedre den generelle effektiviteten i prosjektledelsen. Ved \u00e5 h\u00e5ndtere forsinkelser og problemer p\u00e5 den kritiske veien p\u00e5 en proaktiv m\u00e5te kan prosjektlederne opprettholde kontrollen over prosjektets tidslinje og sikre en vellykket gjennomf\u00f8ring.<\/p>\n\n\n\n
Kritisk sti-analyse forbedrer prosjekteffektiviteten betydelig ved \u00e5 gi et tydelig rammeverk for oppgaveprioritering og tidsstyring. Ved \u00e5 identifisere de viktigste oppgavene som p\u00e5virker prosjektets tidslinje, kan lederne fokusere ressursene og innsatsen der de trengs mest, redusere sl\u00f8sing og unng\u00e5 un\u00f8dvendige forsinkelser. Denne m\u00e5lrettede tiln\u00e6rmingen sikrer at alle teammedlemmer forst\u00e5r hvilket ansvar de har, og hvilken innvirkning arbeidet deres har p\u00e5 prosjektets overordnede tidsplan. I tillegg bidrar metoden med kritisk vei til bedre beslutningstaking, slik at lederne raskt kan identifisere hvilke oppgaver som kan utsettes uten at det p\u00e5virker den endelige tidsfristen. Denne fleksibiliteten muliggj\u00f8r mer effektiv bruk av ressurser og tid. I tillegg synliggj\u00f8r analysen av den kritiske banen avhengigheter mellom oppgavene, noe som bidrar til \u00e5 effektivisere arbeidsflyten og forbedre koordineringen mellom teammedlemmene. Dermed er det st\u00f8rre sannsynlighet for at prosjekter fullf\u00f8res i tide og innenfor budsjettet, noe som til syvende og sist f\u00f8rer til \u00f8kt produktivitet og vellykkede prosjektresultater. Ved \u00e5 utnytte kritisk sti-analyse kan organisasjoner oppn\u00e5 h\u00f8yere niv\u00e5er av operasjonell effektivitet.<\/p>\n\n\n\n
Kritisk sti-analyse spiller en viktig rolle i risikostyring og risikoreduksjon innen prosjektledelse. Ved \u00e5 gi en detaljert oversikt over prosjektets tidslinje og oppgaveavhengigheter gj\u00f8r den det mulig for ledere \u00e5 identifisere potensielle risikoer tidlig i prosessen. Denne forutsigbarheten gj\u00f8r det mulig \u00e5 utvikle beredskapsplaner for \u00e5 h\u00e5ndtere potensielle forstyrrelser f\u00f8r de p\u00e5virker prosjektets kritiske bane. Ved \u00e5 forst\u00e5 hvilke prosjektoppgaver som er avgj\u00f8rende for at prosjektet skal fullf\u00f8res i tide, kan lederne allokere ressursene strategisk for \u00e5 beskytte seg mot usikkerhetsmomenter. I tillegg bidrar en analyse av den kritiske banen til bedre kommunikasjon med interessentene, slik at alle er klar over mulige risikoer og hvilke strategier som finnes for \u00e5 redusere dem. Denne \u00e5penheten styrker tilliten og samarbeidet mellom teammedlemmene. Metoden gir ogs\u00e5 en strukturert tiln\u00e6rming til \u00e5 evaluere effekten av uforutsette endringer, noe som gj\u00f8r det mulig \u00e5 foreta justeringer i tide for \u00e5 minimere risikoen. Ved \u00e5 integrere kritisk sti-analyse i prosjektplanleggingen blir lederen bedre i stand til \u00e5 forutse, h\u00e5ndtere og redusere risiko, noe som f\u00f8rer til mer robuste og vellykkede prosjektresultater.<\/p>\n\n\n\n
En analyse av den kritiske veien forbedrer ressursallokeringen betydelig ved \u00e5 gi en klar forst\u00e5else av oppgaveprioriteringer og avhengigheter. Ved \u00e5 identifisere hvilke oppgaver som ligger p\u00e5 den kritiske veien, kan prosjektlederne fokusere ressursene p\u00e5 de aktivitetene som er viktigst for \u00e5 fullf\u00f8re prosjektet i tide. Denne m\u00e5lrettede allokeringen sikrer at viktige oppgaver f\u00e5r den n\u00f8dvendige arbeidskraften og de n\u00f8dvendige materialene for \u00e5 kunne gjennomf\u00f8res uten forsinkelser, noe som igjen optimaliserer produktiviteten. I tillegg bidrar analysen av den kritiske banen til \u00e5 identifisere oppgaver som kan utsettes uten at det g\u00e5r ut over prosjektets tidslinje. Denne innsikten gj\u00f8r det mulig for ledere \u00e5 allokere ressurser og prioritere oppgaver p\u00e5 en mer fleksibel m\u00e5te, slik at de kan balansere kravene p\u00e5 tvers av prosjektet. Ved \u00e5 gi en omfattende oversikt over prosjektets tidsplan bidrar kritisk sti-analysen dessuten til \u00e5 unng\u00e5 overallokering eller underutnyttelse av ressurser, noe som sikrer kostnadseffektivitet. Alt i alt st\u00f8tter metoden strategisk ressursstyring, maksimerer den effektive bruken av tilgjengelige ressurser og \u00f8ker sannsynligheten for at prosjektet blir levert i tide og innenfor budsjett.<\/p>\n\n\n\n
Kritisk sti-analyse har blitt brukt med suksess i ulike bransjer, noe som viser at den er allsidig og effektiv. Et klassisk eksempel er bruken av metoden i forbindelse med byggingen av Polaris-ub\u00e5ten i den amerikanske marinen. Ved \u00e5 bruke metoder for kritisk vei klarte prosjektet \u00e5 redusere tiden det tok \u00e5 fullf\u00f8re prosjektet betydelig, og m\u00e5lene ble n\u00e5dd langt tidligere enn planlagt. Et annet eksempel p\u00e5 kritisk vei er bruken av metoden i store infrastrukturprosjekter, som for eksempel kanaltunnelen mellom England og Frankrike. Kompleksiteten ved \u00e5 koordinere flere oppgaver som spenner over ulike land og regelverk, ble effektivt h\u00e5ndtert ved hjelp av kritisk sti-analyse, noe som sikret at prosjektet ble fullf\u00f8rt i tide. I IT-sektoren har selskaper som IBM brukt denne metoden til \u00e5 optimalisere tidslinjene for programvareutvikling og effektivt koordinere teamarbeid p\u00e5 tvers av globale kontorer. Disse eksemplene illustrerer hvordan kritisk sti-analyse ikke bare bidrar til \u00e5 overholde tidsfrister, men ogs\u00e5 til \u00e5 forbedre driftseffektiviteten, ressursallokeringen og risikostyringen, noe som resulterer i vellykkede prosjektleveranser i ulike scenarier i den virkelige verden.<\/p>\n\n\n\n
Implementering av kritisk sti-analyse i virkelige scenarier gir verdifull l\u00e6rdom for prosjektledelse. En av de viktigste l\u00e6rdommene er viktigheten av n\u00f8yaktig datainnsamling og estimering. N\u00f8yaktige varigheter og avhengigheter er avgj\u00f8rende for \u00e5 identifisere den virkelige kritiske banen, noe som understreker behovet for grundig planlegging og dataverifisering. En annen l\u00e6rdom er n\u00f8dvendigheten av fleksibilitet. Prosjekter er dynamiske, og den kritiske veien kan endres p\u00e5 grunn av uforutsette omstendigheter. Kontinuerlig overv\u00e5king og evnen til \u00e5 tilpasse seg er derfor avgj\u00f8rende for \u00e5 opprettholde fremdriften i prosjektet. Effektiv kommunikasjon er en annen viktig l\u00e6rdom, ettersom det sikrer at alle interessenter er samkj\u00f8rte og klar over prosjektets prioriteringer og potensielle risikoer. En vellykket implementering av kritiske stier viser ogs\u00e5 hvor viktig det er \u00e5 utnytte teknologi. Avanserte prosjektstyringsverkt\u00f8y kan effektivisere prosessen med kritiske baner og gi sanntidsoppdateringer og innsikt som gj\u00f8r det enklere \u00e5 ta beslutninger. Alt i alt understreker disse erfaringene behovet for presisjon, tilpasningsevne og kommunikasjon for \u00e5 maksimere fordelene med kritisk sti-analyse i prosjektledelse.<\/p>\n\n\n\n
Prosjektledelse fortsetter \u00e5 utvikle seg, og det er flere trender som former fremtiden, s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder analyse av kritisk vei. Den \u00f8kende integreringen av kunstig intelligens og maskinl\u00e6ring i prosjektstyringsverkt\u00f8yene vil revolusjonere m\u00e5ten prosjekter planlegges og gjennomf\u00f8res p\u00e5. Disse teknologiene kan forutsi potensielle forsinkelser og optimalisere ressursallokeringen ved \u00e5 analysere store datamengder, noe som \u00f8ker n\u00f8yaktigheten og effektiviteten i analysen av kritiske baner. I tillegg krever fremveksten av eksterne og hybride arbeidsmodeller bedre digitale samarbeidsverkt\u00f8y som legger til rette for s\u00f8ml\u00f8s kommunikasjon og koordinering mellom distribuerte team. Dette skiftet krever mer robuste prosjektstyringssystemer som kan tilpasse seg ulike arbeidsmilj\u00f8er. B\u00e6rekraft er ogs\u00e5 i ferd med \u00e5 bli et viktig aspekt, og prosjekter m\u00e5 i \u00f8kende grad ta hensyn til milj\u00f8messige og sosiale konsekvenser. Derfor vil fremtidens prosjektstyringsmetoder sannsynligvis innlemme b\u00e6rekraftsm\u00e5linger ved siden av tradisjonelle suksessfaktorer. Disse trendene viser at prosjektledelse er i stadig endring, drevet av teknologiske fremskritt, ressursbegrensninger og endrede samfunnsforventninger.<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"In the realm of project management, understanding the critical path is akin to having a reliable roadmap guiding you towards successful project completion. It is a concept that holds immense importance, yet can often seem shrouded in…","protected":false},"author":27,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[87],"tags":[],"class_list":["post-13435","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-resources"],"yoast_head":"\n